Terschelling til Kiel kanalen

Turen videre bød på varierte forhold og utfordringer. Planen var ikke klar men vi skulle minimum seile 60 Nm og komme et stykke nærmere Tyskland. Etter undersøkelser viste det seg meget få havner vi kunne gå inn i på veien. Endte derfor med 25 timers tur og over 160 Nm

Etter flere omrokkeringer hadde vi en plass ytterst i havnen for å klare avgang kl 5:30. Trangt men helt greit å komme seg ut til tross for lavvann som ikke gir mye rom til overs.

Fikk medstrøm ut av øy-områdene som er greit siden vi hadde 15 Nm bare for å komme til "normal" kurs.

Da vi la om kursen traff vi ønsket medstrøm i over 6 timer og fikk god fart for motor. Vinden (svak) var rett mot oss hele dagen, motstridende til værmeldingene som meldte god seilvind skrått bakfra.

Susan legger seg sammen med barna kl 19-20 for å kunne gå på vakt igjen kl 23:00. Etter at dem sovnet ble vi (igjen) bordet av kystvakten. Kom med et større skip og tok oss igjen med rib og 5 mann. Ny rutinesjekk men for oss blir det aldri helt rutine men usikkerhet i hva dem nå vil... (bilde av fiskebåt og ikke kystvakten her)

Etter en flott dag med sol og motorkjøring begynte vinden å dreie og ta seg opp. Vi nærmet oss elven "Elbe" (innkjøring til Kiel kanalen) med stormskritt. Dem som har seilt her vet at det er mye trafikk på kryss og tvers ved denne innkjøringen like sørafor. Ingen unntak når vi traff det verste "krysset" rundt vaktskiftet til Susan. I mørket og med båter i 20 knops fart i kolonne fra alle kanter ble vakten til Martin noe forlenget...

Kom oss over det verste og Susan tok over før vi entret elven "Elbe". Vinden ble etter hvert økende (sammen med regnbyger) og vi fikk meget god fart. Det er meget trangt i dette elve-innløpet og kjøring på utsiden av bøyene gir utfordirnger i seg selv. Ikke enklere i totalt mørke, masse tankskip og strømninger på 4-5 knop som dytter båten skjevt :-(   Hviletiden til Martin ble ytterligere forkortet da vi måtte reve seil. Det gikk rett og slett for fort til å kunne navigere. Fikk kraftig medstrøm gjennom hele innkjøringen og kom frem til slusene til Kiel kanalen ved grålysningen.

Da hadde vi vært skremmende nære flere bøyer og sett litt for grunne bunnforhold i høy fart, samt blitt tutet på av et gedigent tankskip bakfra før endelig ankomst. Deilig å se enden med håp om litt søvn og hvile igjen.

Slitne (og uten helt å høre hva slusevakten sa på VHF) entret vi slusen på grønt signal. Hehe, det skulle vi ikke gjort! Ble fart på høyttaler-anlegget og vi måtte komme oss ut igjen i full fart.

Ventet ca 30 min på hvitt signal og fikk egen beskjed på VHF om å entre slusen :-)

La oss i marina like på siden av slusene og fikk en fin plass ved brygge og egen bøye (de fleste lå long-side med en rekke båter utenpå så vi var nok heldige).

Brunsbuttel
Merkelig med de enorme tankskipene som passerer havnen rett på andre siden av flytebryggen (kun få meter avstand) og ruver enormt til værs (og alle andre retninger). Imponerende syn som vi aldri ble lei av å observere her i sluseinnløpet...

Tobas og Martin fikk et par timer på øyet mens Mathea vasket ned hele rommet sitt. Vi gikk deretter en tur i hyggelige 'Brunsbuttel' og fant et par greie matforretninger. Utover det var havnepromenaden ( ca 100 m lang) og slusene det meste spennende som skjedde på stedet. Ingen poeng å bli værende så kanalturen til Kiel er like greit dagen derpå med fine værmeldinger.